Middelalderveien (Bispeveien) og Pilegrimsleden
Middelalderveien (Bispeveien)
I 1594 var bispen Jens Nilssøn på visitasreise fra Oslo til Ringerike. Han sørget for at veien de fulgte ble beskrevet underveis, og det er grunnen til at vi vet omtrent hvor Middelalderveien gikk. Veien gikk over Fåbro som var det stedet man kunne passere eleven den gangen. Bro ved Lysaker kom ikke før på 1600-tallet. Veien gikk videre nordover litt vest for Vollsveien, der det nå er villahager (se det øverste kartet). Den fortsatte deretter gjennom Bærum mot
Haslum kirke, så over til Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike.
Det fantes ellers mange veier i middelalderen i Bærum. Vi konsentrerer oss om den vi tror bispen fulgte, og som må ha vært en hovedferdselsåre for de som skulle nordover til Ringerike, eventuelt videre til Vestlandet.
Ved en kolle i Peder Ankers vei 10 lå et av de viktigste veikryssene i Bærum i middelalderen. De reisende som skulle sør- og vestover, brøt av her fra den veien biskop Jens Nilssøn fulgte. Det fortelles at de langveisfarende her drakk opp den siste rest av flaskefôret og ønsket hverandre god reise og vel møtt til nye kjøpstevner i det gamle Oslo.
Pilegrimsleden
Ingen vet i dag nøyaktig hvor pilegrimene vandret. De benyttet de veifar som lå der i middelalderen, og som de mente var hensiktsmessige å følge. I dag har en del veifar fått betegnelsen Pilegrimsleden. Betegnelsen er ny og ble ikke brukt i middelalderen. Pilegrimsleden ble ferdig merket i 1997, delvis med stolper med symbol på. Pilegrimsleden sammenfaller mange steder med veifar man vet var gamle middelalderveier, men ofte er leden lagt utenom disse der disse veifarene for eksempel går gjennom villahager. Pilegrimsleden (den vestre ruten) fra Oslo går over Fåbro og dreier så nordover Vollsveien ca. 200 meter. Se det øverste kartet. Middelalderveien (Bispeveien) gikk litt vest for Vollsveien, gjennom det som nå er villahager.
Mer om pilegrimsvandring
Gjennom å besøke hellige steder trodde mennesker i middelalderen at de kunne få helbredelse for sykdom, tilgivelse for synder, kortere tid i skjærsilden og oppleve særlige velsignelser i livet.
Et hellig sted var Olav Haraldssons (Olav den helliges) grav i Nidaros i Trondheim. Dit går det flere pilegrimsleder. Det går en vestre rute fra Oslo forbi Lysaker over Fåbro, gjennom Lommedalen, over Krokskogen, videre over Hadeland og opp gjennom Gudbrandsdalen. Det går også en østre rute rett nordover fra Oslo forbi Stange ved Hamar og opp gjennom Gudbrandsdalen. De fleste som skulle direkte fra Oslo til Trondheim vandret nok den østre ruta. De som gikk lengre vest gjennom Lommedalen kunne også besøke området på Ringerike der Olav Haraldsson vokste opp. Det er uklart nøyaktig hvor han vokste opp, det kan være Bønsnes, Stein eller Frøyshov. Gjennom sagn og tradisjon er det blitt fortalt at Olav den Hellige bygget kirkene på Stein og Bønsnes. Dette kan ha vært mål for pilegrimsvandring, men man har ikke god dokumentasjon på dette.
Pilegrimsvandring fikk et stort omfang i Norge, og varte frem til reformasjonen i 1537, kanskje enda lenger.
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Falch, Elin. (1997). Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret
Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary
Jacobsen, Jacob. Bispeveien gjennom Bærum. Vest for byen 7
Lønnå, Finn. Almandveyen på Jar. Vest for byen 8
Rolf Riisers artikler i Budstikka 18.april og 25. april 1997
Kart som viser hvor man mener Middelalderveien (Bispeveien) gikk, og hvor dagens Pilegrimsled går. Pilegrimsleden er rødstiplet på kartet og merket i terrenget. Noen av de stedene der middelalderveien (Bispeveien) og den merkede Pilegrimsleden ikke faller sammen, er Middelalderveien brunprikket.
Kilde: Bærumskart
